Hvilke vitaminer inneholder paprika, hvordan dyrker man den og hvilke effekter har den?

Vi har utarbeidet en omfattende artikkel om paprika, deres typer, helsemessige fordeler, praktiske råd for dyrking, lagring, høsting og mye mer.

Capsicum er en ettårig plante som har en rett, forgrenet stamme og blanke, ovale blader.

Fra bladene vokser det ut hvite blomster på korte stilker, som etter blomstring blir til røde, gule eller grønne bær (avhengig av underart).

Paprika kommer opprinnelig fra tropiske og subtropiske områder i Sør- og Nord-Amerika.

Den ble introdusert til Europa av spanjolene på 1400-tallet.

Paprika kan karakteriseres som lysegrønne, røde og gule planter.

Fordi den egner seg best i varmt og fuktig klima, kan den nå også dyrkes i Nord-Afrika, Asia og Middelhavsområdet.

De ferske eller tørkede fruktene, som brukes som krydder og grønnsaker, kalles hovedsakelig paprika.

Det er en fruktgrønnsak og spises derfor vanligvis rå som en fersk grønnsak eller i retter.

Den brukes i ulike former, for eksempel i form av rødt, malt pulver som krydder for å gi farge og smak til retter.

Capsicum er en ettårig plante som dyrkes for fruktens skyld.

Regelmessig vanning og det varme klimaet som paprika krever, er best egnet for veksten.

Den trives derfor best i sørlige områder, der den dyrkes med suksess.

Typer og sorter

Det finnes tusenvis av paprikasorter fra nesten alle verdenshjørner. De varierer i form, størrelse, smak, tekstur og farge på frukten, samt i vekst og form på selve paprikaen.

Avhengig av bruksområde deles de inn i paprika (søt, kjøttfull, ikke sterk paprika), klassisk sterk eller ikke sterk paprika og chili (liten, aromatisk, sterk paprika).

Paprika har en buskete vekstform, noe som betyr at de kan bli opptil 1 meter høye (mer i varmt klima eller i drivhus).

Alt etter genetisk sammensetning kan paprika deles inn i:

• hybrider
• stedegne sorter
• paprika

Hybrider er krysninger av ulike sorter.

De har fordelen av høy produktivitet, tidlig modning og høyere motstandskraft mot ulike sykdommer.

Paprikaene som finnes i supermarkeder er hybrider, og det samme gjelder de ferdig dyrkede plantene som tilbys av forhandlere.

Innfødte sorter - den store fordelen med disse sortene er den bedre og mer komplekse smaken og den høye genetiske stabiliteten.

Denne stabiliteten gjør det mulig å bruke frøene fra den dyrkede paprikaen til å plante samme sort neste sesong, noe som ikke er mulig med hybrider.

En annen inndeling man kan gjøre, er å skille mellom åkerpaprika og drivhuspaprika.

Paprika fra friland kjennetegnes av tidligere modning og høyere toleranse for lave temperaturer enn drivhuspaprika.

Når du dyrker paprika på friland, er det lurt å velge tidlige sorter som kan produsere så mange frukter som mulig i løpet av den korte vekstsesongen.

Kapers tilhører gruppen av ettårige paprikasorter (Capsicum annuum), som kjennetegnes ved at de ikke er skarpe, men har en søtlig smak.

Kapersfrukten har en avlang form og tykke fruktvegger, og fargen varierer fra lilla til rød.

Paprika er en av de mest populære grønnsakene. De inneholder mange helsefordeler, som f.eks:

• alkaloiden capsaicin
• eterisk olje
• karotenoide fargestoffer
• vitaminer(vitamin C, provitamin A og B2)
• sukker
• fet olje i frøene
• fosfor
• kalsium
• jern
• antibiotiske stoffer

Capsaicin, som finnes i paprika, kjennetegnes særlig av sin sterke og skarpe smak.

I passende doser fremmer det utskillelsen av magesaft og øker tarmens preistaltikk og diurese.

Det er gunstig ved sykdommer i fordøyelseskanalen og ved rekonvalesens.

Inntak av paprika øker også appetitten og hjelper produksjonen av magesaft.

Høyere doser kan være irriterende og forårsake diaré.

Rød paprika kan betraktes som den sunneste på grunn av sin livlige farge som skyldes karotenoidet lykopen (som bekjemper frie radikaler som kommer inn i kroppen etter kontakt med ulike giftstoffer).

Det er mulig at det har en gunstig effekt på forebygging av visse kreftformer, spesielt prostata- og eggstokkreft.

Paprika og innholdet av vitaminer og mineraler

Paprika inneholder hovedsakelig capsaicin, et vegetabilsk fargestoff som inneholder store mengder karotener (vitamin A).

Blant vitaminene inneholder paprika vitamin B, C og K og mineraler som kalsium, kalium, jern, sink og magnesium.

C-vitaminet i paprika mister ikke sin verdi ved tilberedning, slik tilfellet er med andre frukter.

Spesielt grønn paprika er en kilde til folsyre.

Hvis vi spiser minst tre paprika om dagen, kan vi sikre en hel dags tilførsel av dette C-vitaminet.

Det er viktig under svangerskapet og for en sunn utvikling av barnet. Det har også gunstige effekter på blodsirkulasjonen, beskytter hjertet, beroliger og forbedrer humøret.

Grønn paprika inneholder mer vitamin E, som er en kraftig antioksidant og ofte kalles ungdommens vitamin.

Rød paprika inneholder en ekstra porsjon betakaroten på ca. 150 g, noe som gir oss den nødvendige daglige dosen.

Vitamin A har sammen med vitamin C en foryngende effekt på kroppen vår, noe som gir huden et friskt utseende og bremser dannelsen av rynker.

Rutin beskytter blodårene mot å stivne, og sink er bra for muskler, hår og negler.

Lykopen er viktig for å forebygge kreft.

Gul paprika inneholder store mengder vitamin E og to viktige karotenoider (lutein og zeaxantin). Lutein og zeaxantin beskytter synet og reduserer risikoen for grå stær og aldersrelatert blindhet.

Paprika og dens effekter på helsen vår

Betennelsesdempende effekter

Fytokjemikaliene og karotenoidene i rød paprika virker antioksidant- og betennelsesdempende på kroppen.

Tilsetning av oransje og rød paprika i kostholdet kan bidra til å forebygge kroniske betennelser i ledd og muskler.

Paprika inneholder mange næringsstoffer og kan desarmere faktorer som er forbundet med sesongmessige allergier.

Paprika mot anemi

Anemi kan karakteriseres som en tilstand med redusert evne til å transportere oksygen i blodet.

Den vanligste årsaken til anemi er jernmangel, og symptomene er hovedsakelig svakhet og tretthet.

Rød paprika er en kilde til jern, og den er også rik på vitamin C, som sørger for at jernet tas opp i tarmen.

Hvis paprika spises sammen med frukt eller grønnsaker som inneholder mye C-vitamin, øker opptaket av jern.

Derfor kan inntak av rå paprika sammen med jernrike matvarer som kjøtt eller spinat bidra til å øke kroppens jernlagre og dermed redusere risikoen for anemi.

Paprika og immunitet

Takket være det høye C-vitamininnholdet styrker paprika kroppens naturlige forsvar.

Sammen med vitamin A beskytter det cellene og hele kroppen mot ulike infeksjoner.

Paprika og sunne øyne

Paprika inneholder også høye nivåer av lutein, zeaxantin og karotenoider, som, når de inntas i tilstrekkelige mengder, bidrar til å forbedre øyehelsen.

De beskytter netthinnen, den indre veggen i øyet som er følsom for lys, mot oksidativ skade.

Mange studier viser at regelmessig inntak av matvarer rike på disse karotenoidene kan redusere risikoen for grå stær og makuladegenerasjon.

Paprika og fordøyelsen

Ifølge ernæringseksperter bør paprika inngå i det daglige kostholdet på grunn av det høye niacininnholdet i paprika.

Niacin (vitamin B3) er viktig for å forbedre fordøyelsessystemet.

Riktig fordøyelse hjelper kroppen med å absorbere mineraler, vitaminer og andre næringsstoffer vi får i oss daglig.

Paprika og sunne luftveier

Inntak av paprika i ulike former kan være effektivt for luftveiene.

Næringsstoffer som kalium, mangan, magnesium og vitamin C er kjent for å bidra til å bekjempe helseproblemer i luftveiene(astma, lungeinfeksjoner, emfysem med mer).

Paprika og vekttap

Inkludering av paprika i kostholdet er spesielt tilrådelig på grunn av det lave kaloriinnholdet og null fettinnhold.

Paprika og hud og hår

Paprika er en god kilde til vitamin E, som holder hud og hår ungdommelig.

Antioksidanter er viktige for å forebygge skader på hudceller og vev, noe som fører til at huden blir slapp, tørker ut og danner fine linjer (rynker).

C-vitamin er hudens beste venn.

Det trenger dypt inn i hudens porer og forynger døde celler og vev.

Resultatet er en ungdommelig hud uten mørke flekker og for tidlige rynker.

Paprika og et sunt hjerte

Et sunt hjerte opprettholdes først og fremst gjennom god blodgjennomstrømning.

Ernæringseksperter sier at riktig blodsirkulasjon sikres av fosfor, som paprika er rik på.

Fosfor er kjent for å styrke blodårene.

Riktig blodsirkulasjon forhindrer blodpropp og forebygger dermed hjerneslag eller hjerteinfarkt.

Paprika og sirkulasjonsforstyrrelser

Capsaicin sørger hovedsakelig for at paprika får oss til å brenne.

Jo mer, jo bedre. Skarpheten indikerer et høyt innhold av antioksidanter.

Brennende paprika frigjør endorfiner i kroppen, noe som forbedrer humøret vårt.

Capsaicin har også en fettforbrennende effekt.

Capsaicin har lenge vært brukt til å behandle problemer forårsaket av manglende blodgjennomstrømning.

Capsaicin forebygger overdreven og farlig blodpropp, korrigerer blodets tetthet (hvis den er forhøyet) og eliminerer symptomene på kalde hender og føtter.

Fordi capsaicin er irriterende, brukes det utvortes mot blodsirkulasjon - revmatiske lidelser, gikt, pleuritt og sår hals.

Såing av paprika begynner i januar, og de blomstrer fra juni til september.

Den mest ideelle tiden for å høste frukten er fra juli til september.

På grunn av den tidlige innhøstingen dyrkes de også i drivhus og drivhus.

Dyrking

Capsicum er en termofil plante, noe som betyr at den optimale temperaturen for spiring er 26 til 30 °C.

Når du dyrker pepperplanter, er den beste dagtemperaturen 27 ℃ og nattetemperaturen 16 ℃.

For feltdyrking under dårligere forhold, så frø i rotpotter som måler 5 x 5 cm.

Under gode feltforhold for hurtigdyrking 3 x 3 cm eller 7 x 7 cm.

Plant helst én plante om gangen, men to planter kan plantes om gangen ved såing under uoppvarmede forhold.

Plantene bør få tilstrekkelig med lys og fuktighet.

Høsting og lagring av pepperfrukter

Noen peppersorter kan høstes når de er grønne.

På den annen side kan man vente med å høste til fruktene blir røde, gule eller oransje for noen sorters vedkommende.

Da blir paprikaen søtere og mer smakfull.

Det er å foretrekke å høste paprika ved å skjære av frukten, slik at planten ikke skades under innhøstingen.

Frukten kan høstes i den tredje eller fjerde måneden etter planting.

En temperatur på 12 til 14 grader er egnet for lagring av paprika, når frukten holder seg i opptil to uker.

Hvis det er rikelig med paprika, kan paprikaen kokes i en sursøt saltlake eller tilberedes i olje.

Folkehelbredelse

Paprika vokste opprinnelig i tropiske og subtropiske områder i Amerika. Den ble introdusert til Europa av spanjolene på 1400-tallet.

Av særlig farmasøytisk betydning er underartene av paprika med lange, røde og sterkt skarpe frukter.

De modne fruktene av Fructus capsici (kjent som chilipepper) høstes for hånd.

Etter høsting får de visne og tørkes på pinner eller henges opp på tau.

Man må være forsiktig når man bearbeider (kverner) paprikaen, da pulveret er svært irriterende for slimhinner og hud.

Den inneholder amidcapsaicin, oljeaktig capsicin, røde fargestoffer som karotenoider, vitamin C, B1, B2, E, fett og andre stoffer.

Det anbefales til behandling av ytre sykdommer.

Ulike ekstrakter, tinkturer, salver, plaster tilberedes på apoteket, som hjelper til med å smøre huden og slimhinnene, behandle revmatiske smerter, isjias og pleurisy.

Capsicum er også nyttig i behandlingen av indre sykdommer, hjelper peristaltikk i tarmene og magen og fremmer produksjonen av magesaft.

Kaloriinnhold i paprika

Gul paprika (tabell)

Rød paprika (bord)

Grønn pepper (bord)

Kapie (tabell)