Ingefær: Hvilke helseeffekter har krydderet på kroppen?

Ingefær tilhører den botaniske familien Zingiberaceae.

Det er en urt med en ca. 1 m lang løk. Den har grønne, gulkantede blader. Den overjordiske delen av planten danner et rørformet beger med en traktformet krone. Kronbladene er gul-lilla med brune flekker.

Ingefær trives i næringsrik jord og vokser på skyggefulle steder i et varmt og fuktig klima.

Plantens historie

Ingefær antas å ha sin opprinnelse i det som nå er India og Malaysia, hvorfra den ble introdusert til Middelhavsområdet allerede på 1000-tallet e.Kr.

Ifølge noen kilder var ingefær kjent som medisinplante i England og Tyskland allerede på 800- og 900-tallet e.Kr. Etter det gikk den i glemmeboken i svært lang tid.

På 1200- og 1300-tallet ble den spredt videre av arabiske og portugisiske sjøfarere. På den tiden begynte den å bli dyrket kommersielt i Vest- og Sør-Afrika. I dag er India den største kommersielle produsenten.

Noen forfattere hevder imidlertid at den beste (og dyreste) ingefæren kommer fra Jamaica og Australia.

Ingefærens helsebringende virkning har vært kjent i uminnelige tider, særlig innen østlig medisin. Den har vært brukt i Kina, arabiske land, Tibet og India.

Det var det indiske navnet på denne planten , sringavera, som ga opphav til det nåværende latinske navnet, zingiber, som først ble brukt av den engelske botanikeren William Roscoe. Til hans ære heter en av ingefærvariantene Roscoe.

I gammel indisk medisin ble ingefær brukt til å senke kolesterolet, forebygge tette blodårer og som et middel mot leddgikt.

Tradisjonell kinesisk medisin har funnet andre bruksområder for ingefær, blant annet som fordøyelsesfremmende middel og mot kvalme. Bruken ved slangebitt og som middel mot skallethet kan være noe kontroversiell.

De gamle grekerne og romerne lovpriste ingefær for den nevnte fordøyelsesfremmende effekten. I England ble den til og med tilsatt øl. I arabisk medisin regnes ingefær som et afrodisiakum.

I dag brukes den først og fremst på kjøkkenet som krydder eller i tilberedning av ulike drikker. Den er mer utbredt i orientalske land. I India og Pakistan er den et viktig krydder og tilsettes i nesten all mat og drikke.

I Karibia brukes ingefær til å lage sorrel, en tradisjonell juledrikk. Jamaica er kjent for sin regionale spesialitet, ingefærkake.

Krydderets karakteristiske skarpe smak tilskrives stoffene i ingefær - gingeroler.

Hva høstes?

Ingefær dyrkes for sin underjordiske del. Det er den leddede jordstammen som høstes og brukes. Det er en modifisert stamme som danner røtter. De enkelte cellene i jordstammen er korte, og hele jordstammen plasseres i bakken i et horisontalt plan.

Hva er effekten av ingefær?

Ingefær kan ha et stort antall positive effekter. Ekspertpublikasjoner nevner spesielt følgende:

• Antiinflammatorisk effekt
• Antioksidant effekt
• Antibakteriell effekt
• Soppdrepende effekt
• Antiviral effekt
• Senker blodsukkernivået - kan hjelpe mot diabetes
• Ifølge noen studier reduserer det fettsyresyntesen og dannelsen av fettvevsceller. Det kan derfor være gunstig når man prøver å gå ned i vekt.
• Virker oppkast- og kvalmestillende
• Reduserer feber
• Senker kolesterolnivået
• Ingefærens krefthemmende virkning er for tiden gjenstand for en rekke kliniske studier.
• Ingefær virker antiulcerativt (mot magesår) og gastrobeskyttende.
• positiv immunmodulerende effekt - øker immunforsvaret
• Forbedrer mannlig og kvinnelig reproduktiv helse

Les mer om noen av disse:

Betennelsesdempende effekt

Den betennelsesdempende effekten av ingefær skyldes hovedsakelig stoffer som kalles fenylpropanoider. Av disse er de viktigste for denne effekten de såkalte gingerolene. Dette er aromatiske forbindelser - fenoler.

Fersk ingefær inneholder flere typer gingeroler, som varierer i lengden på hydrokarbonkjeden. Den vanligste gingerolen er 6-gingerol. 4-gingerol, 8-gingerol, 10-gingerol og andre er representert i mindre grad.

Gingeroler reduserer produksjonen av noen viktige stoffer som er ansvarlige for betennelsesreaksjoner i kroppen (også kalt proinflammatoriske stoffer).

Vi kan nevne nitrogenoksid (NO), cyklooksygenase 2 (COX2), prostaglandin E2 (PGE2), tumornekrosefaktor alfa (TNFα) og mange andre.

Ved å undertrykke produksjonen av disse stoffene kan ingefær redusere betennelser av ulik opprinnelse (f.eks. revmatoid artritt).

Ingefær har med hell blitt brukt som ingrediens i ulike preparater mot smerter og leddbetennelser. Det at den reduserer produksjonen av betennelsesfremmende stoffer, er også grunnlaget for ingefærens gunstige feber- og smertedempende effekt.

Andre stoffer som virker betennelsesdempende i synergi med gingeroler, er polyfenolene gingerenon A og shogaoler.

Gingeroler finnes bare i fersk (rå) ingefær.

Ved varmebehandling og tørking av ingefær produseres andre stoffer som shogaoler og zingeroner med ytterligere gunstige effekter.

Biproduktene fra disse kjemiske reaksjonene endrer smaken på ingefær som har vært lagret og kokt i lang tid.

Antioksidant, antibakteriell, soppdrepende og antiviral effekt

Gingerolene i ingefær har betennelsesdempende og antioksidantegenskaper.

Dette skyldes deres evne til å nøytralisere svært reaktive forbindelser i kroppen, såkalte frie radikaler, som kan skade ulike organer i kroppen.

Elimineringen av frie radikaler fra kroppen (som i tilfellet med for eksempel gurkemeie) understøtter ingefærens betennelsesdempende effekt. Andre stoffer som har denne effekten, er de nevnte zingeronene og de organiske forbindelsene bisabolener.

Totalt inneholder ingefær opptil 50 stoffer med varierende grad av antioksidantaktivitet.

Ingefær virker også antibakterielt.

Zingerenoner (A, B, C) antas å være den viktigste antibakterielle komponenten, men denne effekten er felles for flere forbindelser i ingefær.

Studier har bekreftet aktivitet mot bakterier som Staphylococcus aureus, Pseudomonas aeruginosa, Salmonella typhimurium, Eacherichia coli og Helicobacter pilori. Konklusjonene er imidlertid ikke entydige, og ytterligere forskning er nødvendig for å bekrefte dem.

Studiene er enige om nytten av ingefær som et egnet adjuvans ved bakterielle infeksjoner.

Ingefær har soppdrepende aktivitet på grunn av innholdet av gingerol og 6-gingerdiol. Blant mykosene som ingefær har effekt på, kan vi nevne gjærsoppen Candida albicans. Imidlertid gjelder lignende begrensninger som for den antibakterielle effekten.

Forskning har vist at ingefær har høy aktivitet mot virus. Studier har vist aktivitet mot influensavirus og rhinovirus (rhinovirus forårsaker forkjølelse og rhinitt). Sesquiterpener har vist seg å ha antiviral effekt.

Derfor fungerer ingefærte godt mot influensa og forkjølelse.

Immunmodulerende effekt

Styrking av immunforsvaret kan betraktes som en kombinasjon av antibakterielle, antivirale, soppdrepende, antioksidante og betennelsesdempende effekter. Alle disse effektene i kombinasjon forbedrer immunforsvaret og hjelper kroppen med å bekjempe skadelige miljøpåvirkninger.

Anti-oppkast og kvalmestillende effekt

I dyreforsøk har gingeroler, galanolakton og 6-shoagol vist seg å være hemmere av reseptorene som er ansvarlige for utløsningen av oppkastrefleksen i menneskekroppen.

Ytterligere studier på frivillige forsøkspersoner har mer eller mindre bekreftet dette funnet. De konkluderer med at ingefær er et egnet middel mot oppkast og kvalme av ulik opprinnelse. De er imidlertid også enige om at det er behov for ytterligere forskning på dette området.

Ingefær kan finne sin anvendelse ved reisesyke (kinetose), kvalme etter feil kosthold eller svangerskapskvalme.

Effekt på det endokrine systemet

Det tidligere nevnte 6-gingerol senker blodsukkeret og kolesterolnivået. Det kan dermed bidra til forbedring av diabetes (spesielt diabetes type 2). Det har også en gunstig effekt på problemer forbundet med høyt kolesterolnivå, for eksempel åreforkalkning.

Det kan redusere risikoen for blokkeringer i blodårene og redusere sannsynligheten for alvorlige hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag.

Blant ingefærens effekter på det endokrine systemet er dens evne til å kontrollere fettsyntesen. Det antas at ingefær kan ha en positiv effekt når man prøver å gå ned i vekt.

Anti-tumor-aktivitet

Ingefærens krefthemmende effekt har vært et omdiskutert tema den siste tiden. Studier har sett på kreft i tykktarm, bryst, eggstokker og prostata.

De har vist at til tross for behovet for ytterligere undersøkelser, er ingefærens potensial som et egnet supplement til kreftbehandling (i en dose på 0,5-2 g per dag) mer enn lovende.

Effekter på reproduktiv helse

Effektene av ingefær når det gjelder å øke antall sædceller og deres bevegelighet, er så langt bare bekreftet i høydosestudier (500-1000 mg/kg kroppsvekt) på rotter. Hos hanner er det observert en testosteronfremmende effekt ved høye doser (10-15 g/dag).

Sikkerheten ved denne høye dosen ved langtidsbruk er imidlertid ennå ikke bekreftet. Derfor kan slik bruk ikke anbefales. Det er mulig at lavere doser ingefær kan forbedre sædkvaliteten og antallet sædceller ved langtidsbruk.

Ifølge andre studier forbedrer ingefær også eggstokk- og livmorfunksjonen og øker sjansen for graviditet, men også disse studiene er kun utført på rotter.

Bedre dokumentert er effekten av ingefær på dysmenoré (menstruasjon forbundet med smerter og menstruasjonssmerter) og menoragi (unormalt kraftig menstruasjon).

Studier på dette området har konkludert med at ingefærpulver i en dose på 250-2000 mg en eller to ganger daglig under menstruasjonen har vist seg å lindre smerter og kramper.

Ved å starte med en dose på 300 mg to ganger daglig ble også blødningskraften redusert. Dessuten viste disse dosene ingen eller bare milde bivirkninger.

Effekter på fordøyelseskanalen

Ingefærens gunstige effekter på fordøyelseskanalen var kjent for oldtidens mennesker. Ingefær virker karminativt (reduserer gass i tarmen) og lindrer tarmkramper.

Det er også gastrobeskyttende, da det øker utskillelsen av beskyttende slim i magesekken. Dette gjør mageslimhinnen mer motstandsdyktig mot skadelig påvirkning. Det kan ha en positiv effekt ved magebetennelse og magesår.

Ingefær øker produksjonen av spytt og magesaft. Det forbedrer appetitten og fremmer fordøyelsen som helhet. Fersk ingefær har gunstige effekter ved forstoppelse, mens tørket ingefær kan forårsake forstoppelse.

Den vanligste formen for innvortes bruk av ingefær er absolutt te:

• Porsjonert te i form av poser
• Fersk ingefærte

Når du bruker ingefærte i handelen, er tilberedningsprosedyren angitt på pakningen. Det er viktig å velge en ingefærte som inneholder tilstrekkelig mengde ingefær.

Noen av produktene som tilbys er kun smaksatt med ingefær, noe som kanskje ikke passer for deg.

Et annet alternativ er å tilberede te av fersk ingefær. Fordelen er at du vet nøyaktig hva teen inneholder. Ulempen er at det tar litt lengre tid å tilberede den. Så hvordan tilbereder du fersk ingefærte på riktig måte?

Oppskrift på fersk ingefærte:

• 3-4 g fersk, skrelt og revet ingefær
• 250 til 300 ml kokende vann

Hell kokende vann over den skrelte og grovrevne ingefæren. La det trekke i 15 til 20 minutter.

Til slutt filtrerer du infusjonen gjennom en sil eller et dørslag, slik at du blir kvitt de ingefærbitene du ikke lenger trenger.

På denne måten får du en mildere ingefærte. Når den drikkes regelmessig, har den de fleste av effektene som er nevnt ovenfor. Du kan bruke den til å varme deg på kalde vinterdager. Den vil også være god å drikke når du kommer deg etter sykdom.

Den kan også brukes mot kvalme etter diettfeil (pass på, ikke graviditet!). Te tilberedt på denne måten bør drikkes fersk ikke mer enn 3 ganger om dagen.

For å tilberede te mot svangerskapskvalme, bruk maksimalt 1 g ingefær per 250 til 300 ml vann. Dette er den maksimale daglige dosen! Den kan deles opp i mindre doser etter behov.

Under svangerskapet er det lurt å rådføre seg med lege om eventuell bruk av ingefær.

Hvis du foretrekker en sterkere, mer krydret te, kan du bruke opptil 15 g ingefær per 250-300 ml vann. Det er imidlertid ikke sikkert at denne teen faller i smak hos alle.

Den er veldig skarp.

Den kan for eksempel brukes som gurglemiddel mot sår hals eller som drikke etter et spesielt tungt måltid.

Igjen anbefales maksimalt 3 kopper om dagen.

Ingefær har flere alternativer for utvortes bruk:

• Kommersielt tilgjengelige preparater inneholder vanligvis andre stoffer med soppdrepende virkning.
• Noen salver og kremer som brukes til å lindre ledd- og muskel- og skjelettsmerter inneholder også ingefær.
• I form av eterisk ingefærolje, som ifølge aromaterapeuter lindrer kvalme og leddsmerter.

Kontraindikasjoner

Tilgjengelige kliniske studier viser at ved doser på 1-4 g ingefær per dag er det ingen kontraindikasjoner mot bruk av ingefær.

Høyere doser bør ikke gis ved:

• behandling med antikoagulantia (blodfortynnende midler) - ingefær øker effekten av dem
• behandling med immundempende legemidler (legemidler som undertrykker kroppens immunrespons) ciklosporin - ingefær reduserer konsentrasjonen av ciklosporin i blodet og reduserer dermed effekten.
  • Det anbefales at du ikke spiser ingefær mens du behandles med disse legemidlene.
• behandling av diabetes - ingefær øker effekten av legemidler som brukes til å redusere blodsukkerkonsentrasjonen.
• ved forekomst av gallestein - ingefær kan forverre magesmertene ved denne tilstanden.
  • Bruk av ingefær ved denne sykdommen er helt utelukket.

Høyere doser (10-15 g per dag) anbefales ikke selv under graviditet på grunn av muligheten for økt testosteronnivå. Doser som brukes til å lindre morgenkvalme (opptil 1 g per dag) er en størrelsesorden lavere og anses som trygge.

Ingefær kan redusere mengden fettløselige vitaminer (A, D, E og K) og jern som tas opp i tynntarmen. Dette bør man være oppmerksom på når man for eksempel doserer multivitamintilskudd med ingefær.

Tilstrekkelig tid mellom tilskuddene vil løse dette problemet.

Bivirkninger

Svært høye doser innvortes ingefær kan forårsake halsbrann. Overdreven utvortes bruk (f.eks. påføring av salver som inneholder ingefær) kan forårsake kontakteksem, dvs. hudirritasjon.

Konklusjon

Du har lært at ingefær ikke bare trenger å brukes på kjøkkenet. Med riktig dosering og litt forsiktighet kan ingefær være til stor hjelp mot mange plager.

Vil du prøve det neste gang du er forkjølet?