Johannesurt: Hva er det og hva er virkningene? + bivirkninger

Johannesurt inneholder virkestoffene hypericin og hyperforin og virker hovedsakelig antidepressivt.

Hypericum perforatum eller johannesurt tilhører en familie med ca. 500 plantearter. Noen av dem dyrkes på grunn av de vakre blomstene. Bladene på planten har svarte prikker på undersiden.

Blomstene har vanligvis fem kronblader og er typiske ved at de har mange støvbærere. Fruktene er tørre kapsler.

En annen art i denne familien er Hypericum calycinum, med kallenavnet "Rose of Sharon". H. hypericoides, med kallenavnet "Andreaskorset", dyrkes som prydbusk på grunn av sine gule blomster.

De aktive ingrediensene har følgende effekter:

antidepressiv - forbedrer humøret
antiseptisk - mot bakterier
antiinflammatorisk - betennelsesdempende
slimløsende - forbedrer oppspytt
immunmodulerende - toner immunforsvaret

Hypericum perforatum er ikke bare de siste årene en ganske ettertraktet plante for sine effekter. Den kan kjøpes på apoteket, oftest i form av kapsler, tabletter, flytende ekstrakter, salver eller olje.

Anxiolytika eller hvilken behandling for angst vet vi?

Historie og legender

Johannesurt ble trolig først nevnt av grekeren Pedanios Dioskourides i det 1. århundre e.Kr. Den ble brukt mot hematomer (blåmerker), hudirritasjoner og brannskader.

Senere omtalte den berømte sveitsiske alkymisten Palacelsus bruken av johannesurt. Han fant ut at den måtte steriliseres ved koking. Den er da nyttig til behandling av smerte og angst.

Antikkens healere og urtemedisinere brukte vanligvis denne planten til å behandle skader og infeksjoner. De rapporterte at dens beroligende effekt, spesielt i form av olje, var svært viktig.

Oljen ble absorbert gjennom huden, men den ble også brukt i form av et avkok som ble gitt oralt.

Senere tok korsfarerne med seg planten som et effektivt middel mot hekser og deres trolldom. De brukte også salver laget av blomstene og bladene til å behandle kampsår.

På 1100-tallet brukte riddere et omslag av johannesurtplanten mot blødninger og til sårbehandling. I denne perioden ble et avkok av planten brukt mot demonbesettelse (eller inhalert).

Tidligere ga det troende folket balsamen fra de blodrøde blomstene et navn som var knyttet til Frelserens blod og sår, nemlig Johannes' olje.

"Da disippelen som Herren elsket høyt, sto nedbøyd ved korsets fot, samlet han lydig plantene som var besprøytet med det hellige blodet, for senere å dele dem ut til de troende som et dyrebart minne om Frelserens død."

Den ferske saften fra denne urten er rød og minner oss dermed om Frelserens blod. På Johanneshøytiden slår johannesurten ut i full blomst.

I gamle dager lagde jomfruer kranser av denne planten. Alle som ville danse rundt Johannisbålet, måtte ha denne kransen på hodet. Den kalles også for Johanneskrone. Når en jomfru kastet grenene i elven, og når blomstene blomstret igjen, skulle hun få en brudgom året etter.

I middelalderen preget planten mange typiske ritualer, særlig i forbindelse med Johannesevangeliet. Folk hang planten over dørene til hus og kirker i troen på at den skulle beskytte mot hekser og mørke krefter.

Folk la også kvister i putene sine. De trodde at Frelseren ville komme til Johannes i en drøm, gi dem en velsignelse og holde dem i live i lang tid. Noen ganger ble de brukt som talisman i en bønnebok eller i Bibelen.

I Øvre Østerrike trodde man at et stykke johannesurt mellom to brød kunne beskytte storfe mot sykdom.

Johannesurt kan brukes som badetilsetning. Samle den blomstrende stilken. Ta 6 fotbad på rad. Også egnet for smerter og behandling av det sentrale og perifere nervesystemet.

Johannesurtomslag brukes til sår, blødninger og mindre skrubbsår.

Bare blomstene samles til oljen. Blomstene, samlet om dagen i solen, plasseres løst i en flaske og dekkes med olivenolje, de må nedsenkes i oljen. Denne forseglede beholderen skal deretter plasseres i solen eller på et varmt sted i noen uker.

Etter denne tilberedningen filtreres oljen gjennom en klut og restene presses ut. Det anbefales å oppbevare den i mørke flasker.

Oljen er god mot åpne sår, blodforstuvninger, lindrer betennelser og smerter og mot ryggsmerter. Den er lett å gni inn i huden.

Den er også god mot ru ansiktshud, brannsår, hovne lymfeknuter, isjias og revmatisme.

Den kan brukes lokalt for å behandle trigeminusnervesmerter. Den er også utmerket på solbrent hud for å lindre virkningene av solbrenthet. Spedbarn blir raskt rolige når de gnides inn på en øm mage.

Johannesurt kan også brukes til å behandle taleforstyrrelser, urolig søvn, hysteriske anfall, sengevæting, depresjon, søvngjengeri, nervesmerter og -skader, nervebetennelse.

Hypericum perforatum hjelper kvinner med å regulere menstruasjonssyklusen. Hos unge jenter er johannesurt bra for en gunstig utvikling av kvinnelige kjønnsorganer.

Planten inneholder stoffer som hypericin, pseudohypericin og hyperforin.

Det brukes til behandling av depresjon, menopausale symptomer og nervøse lidelser.

Sikkerhet og bivirkninger

Preparatet bør tas i maksimalt tolv uker.

Bivirkninger inkluderer:

uro
angst
svimmelhet
munntørrhet
søvnløshet
hodepine
overfølsomhet for sollys (fotosensitivitet)
allergisk reaksjon

Pasienter bør rådføre seg med lege før de tar johannesurtpreparater hvis de tar noen av følgende legemiddelgrupper: beroligende midler, antidepressiva, kjemoterapeutiske midler, immunsuppressiva, krampestillende midler, antipsykotika.